Verdien av verdens største sjømat-terminal

- Det vil være like store eksportverdier som går gjennom dette bygget som det er på Statfjord B plattformen, sier Jon Tallberg, markedsdirektør i Oslo Airport City (OAC).

Denne artikkelen ble først publisert i DNB Næringsmeglings magasin "På Innsiden".

- Dette er den første etableringen i logistikkparken til OAC på Gardermoen, hvor vi kan bygge over 500.000 m2 logistikkbygg, sier Tallberg.

Mellom 20-30% av all laks som skal ut av Norge, skal distribueres gjennom World Seafood Center. Totalverdien på 16 milliarder kroner tilsvarer like mye som skapes på Statfjord B i løpet av ett år.

- Vi startet å bygge World Seafood Center for ett år siden, forteller Tallberg.

- Bygget blir en kompleks konstruksjon i to etasjer som gir bedre plassutnyttelse enn et vanlig logistikkbygg, med over 70% tomteutnyttelse. Det 350 meter lange bygget blir totalt 55.000 m2 stort. Første byggetrinn står ferdig i juni i år, fortsetter han.

World Seafood Center vil være verdens største kjøleterminal for sjømat og en hub for norsk sjømateksport når det står ferdig.

- Kjøleterminalen vil ha en bærekraftig profil og effektivisere logistikken av fersk, norsk sjømat ut til markedet. Det blir nærmest ubegrenset kapasitet til å eksportere fersk fisk via luft- eller landeveien til Europa og oversjøisk til USA og Asia, forteller Tallberg.

Med den nye kjøleterminalen på Gardermoen vil frakt fra fiskemottakene og ut til markedene få lavere CO2-avtrykk gjennom mer effektiv transport og mer effektiv energibruk.

Flyruter blir mer lønnsomme med laks

Uten frakt av fisk kunne vi vinket farvel til en god del av billigbillettene for personfrakt. Et grovt anslag viser at fisken står for 20% av salgsinntektene til flyselskapene. Ringvirkningene er at transport av laks fra Norge til Asia og Nord-Amerika gir flyselskapene inntekter som gjør det mulig å senke billettprisene, slik at også passasjertransporten øker. Dette sikrer arbeidsplasser i Norge, for Avinor, flyselskaper, hoteller etc.

World Seafood Center kan i teorien ha tilgang til lasting/lossing av varer direkte i flyene, dersom Oslo Lufthavn Gardermoen velger å bygge ut en tredje rullebane. I så fall blir World Seafood Center nærmeste nabo til rullebanen. I mellomtiden er det muligheter for å legge en taksebane mellom rullebane 2 og World Seafood Center, for å forbinde logistikkområdet til den eksisterende infrastrukturen på OSL. Dermed kan cargofly parkere rett utenfor bygget.

Store leietakere

World Seafood Center skal huse en rekke anerkjente aktører innen sjømatnæringen. Mowi (tidl. Marine Harvest), Gardermoen Perishable Center (GPC) og Oslo Seafood Center er leietakere i World Seafood Center. Mowi, som er verdens største lakseoppdretter, dobler kapasiteten på Gardermoen når de flytter inn i nye lokaler i World Seafood Center. GPC, som spesialpakker, sikkerhetsklarerer og klargjør laksen for flight, øker også kapasiteten vesentlig når de flytter inn i 2023.

Flyplassbyen Oslo Airport City

Visjonen om Oslo Airport City og World Seafood Center springer ut fra regjeringens planer om knutepunktutvikling, fortetting og transformasjon rundt kollektivknutepunkter for å skape levende storbyområder.

Tidligere ble flyplasser bygget rundt de største byene. Nå bygges nye by- og næringsområder rundt lufthavnene. Lufthavner er ikke lenger kun infrastruktur for lufttransport, men i ferd med å transformeres til multifunksjonelle, kommersielle knutepunkter for industri, foredling, kongress/flerbrukshall, bilanlegg/-utsalg, tjenesteyting og rekreasjon.

Oslo Airport City skal ligge mellom Oslo Lufthavn Gardermoen og Jessheim. Dimensjonene er enorme: Totalt over 1 million kvadratmeter næringsareal er planlagt bygget på 1.150 mål tomteareal. Målet er å være Norges største, viktigste og mest sentrale næringspark med flere tusen nye arbeidsplasser.

- I logistikkparken kan vi bygge 300-400.000 kvadratmeter logistikkbygg for alle bransjer. Logistikkparken knytter bedrifter som eksporterer eller importerer varer til deres nasjonale og internasjonale kunder, leverandører og samarbeidspartnere, forteller Tallberg.

De mest kjente flyplassbyene i dag ligger i Kina, USA, India og Taiwan, men også i Europa rundt Frankfurt, Schiphol og våre nærmeste naboer Kastrup og Arlanda.

Utslippsfri bydel

Oslo Airport City samarbeider med Statkraft om å utvikle fremtidsrettede, energieffektive løsninger som halverer energiforbruket sammenliknet med tilsvarende bygg.

- Vi skal bruke moderne teknologi til å bygge så skånsomt CO2-messig som mulig, sier Tallberg.

Ambisjonen er å bygge en utslippsfri bydel med energioverskudd i Norges viktigste trafikknutepunkt. Lokale energikilder som grunnvarme og solenergi skal forsyne området med elektrisitet, kjøling og varme.

- Ved å planlegge grundig og ta i bruk prinsipper for sirkulær økonomi, vil vi redusere ressursbruken ytterligere og transportbehovet. Mindre transportbehov gir også lavere ressursbruk, mer tilgjengelige arbeidsplasser og styrker bedriftens konkurransekraft, fortsetter han.

Elektromobilitet

- Vi tror hele bilbransjen vil se fordelen av å ha et nasjonalt, moderne utsalgssted i tilknytning til OSL, tilpasset den måten publikum handler biler på i dag: Relativt små salgsflater og store arealer til servicefunksjoner. Tilknytningen til OSL tilrettelegger besøk for bilkunder fra hele landet, forteller Tallberg.

Porsche er først ute med et nytt el-bilsenter, som åpnet juni 2022. Birger N. Haug har også etablert seg her.

- Vi tegner nå ut to nye bygg for andre bilaktører. Elektromobilitet handler om overgangen fra fossilt til elektro innen fly, lastebiler, busser, anleggsmaskiner og personbiler. Vi vil gjerne ha et område her på Oslo Airport City som samler elektrobransjen på ett sted, i bygg som er oppført med de nyeste metodene innen energigjenvinning, avslutter han.